Mens vi venter på fornuften

MensViVenter 1
Faksimile: Verdens Gang 7. september 2022.

Må Salman Rushdie leve med Khomeinis dødsdom i all tid?
Må verdenssamfunnet leve med det i uberegnelige tider?

Av Khalid Salimi
Direktør Melahuset / tidl. medlem av Salman Rushdies støttekomite


Det er stor uvisshet og usikkerhet om omfang og konsekvenser av skadene som ble påført forfatter Salman Rushdie etter knivangrepet på ham i august. Det er heller ikke sikkert at en dødsdom som ayatollah Khomeini ga ham i 1989 noen gang egentlig kan avskaffes av noen, til tross for at selv Iran har trukket den tilbake.

Må forfatteren leve med det i all tid? Og må verdenssamfunnet leve med det i uberegnelige tider?

I verdens litteraturhistorie vil den fjortende februar, Valentinsdagen i 1989 stå igjen som en trist dag – et trist år. En av de mektigste religiøse lederne i verden, ayatollah Khomeini fikk stor oppmerksomhet da han fordømte Salman Rushdies roman, «Sataniske vers», og erklærte at boka skulle forbys og forfatteren dømmes til døden, i en såkalt fatwa.

Anklagenes kjerne er at boka er en skjønnlitterær, men blasfemisk fremstilling av islam, dens historie og enkelte hellige personer, som ble karikert og vist disrespekt. Det blir ikke nok at Rushdie viste at det aldri var hans hensikt og når noen er blitt såret, beklager forfatteren.

I løpet av kort tid, etter fatwaen, ble en hel verden vitne til en storm av protestdemonstrasjoner. India stod etter kort tid i flammer der statsminister Rajiv Gandhi i valgkamp erklærte et forbud mot boken for å vise sympati med den muslimske befolkning og vinne deres stemme i valgkampen.

I Pakistan ble det politiske opptøyer, og i Sør-Afrika ble demonstrantene et middel for å sette den muslimske befolkningen opp mot resten.

I England ble boka brent og benyttet av religiøse ledere for å sette den sekulære befolkningen opp mot den muslimske befolkningen.

Flere har mistet liv og det ble påført enorme ødeleggelser på eiendommer på alle kontinenter. Hvilket middel har ikke blitt brukt for å finne fram til fornuft?

Har kritikken av dødsdommen gitt noe resultat? Det var mange som trodde at fatwaen var en brikke i verdens geopolitiske maktkamp? Eller var protesten en del av Irans kamp mot imperialismen? Eller at saken gjelder kamp mot blasfemi på den ene siden og ytringsfrihet på den annen? Hvor finnes fornuften?

Det er kanskje en kortslutning å si at alt nå dreier seg om et vesentlig spørsmål; nemlig Vesten mot resten? Må ikke dagens sivilisasjon ha fokus på å finne veien til en bedre sameksistens? Hvor finner vi denne fornuften?

«Sataniske vers» er en roman og bør leses som en beretning – en fortelling. Selve romanen var skrevet i en form som er tolerant og sjenerøs. En form for beretning der alt kan få sin plass, men hvilken vei er mest fornuftig å velge? Liker du ikke min historie, så fortell din egen. Og hvis noen mener at det som savnes i hele saken er «fornuften», så må vi jobbe for å skape denne fornuftige verden.

Og mens vi håper på – venter på – fornuften, kan vi nyte mye skjønnhet i «Sataniske vers». Romanen er også en beretning om nåtidens store spørsmål, som eksil, flukt og migrasjon:

«Hvem er han? En landflyktig. Hvilket ikke må forveksles eller få gli i ett med alle de andre ordene folk strør om seg med: emigrant, utvandrer, flyktning, innvandrer, stillhet og forslagenhet. Landflyktig, det bærer i seg drømmen om en ærefull hjemkomst. Landflyktighet er en revolusjonær visjon: Elba, ikke Sankt Helena. Det er et uendelig paradoks: å se fremover ved alltid å se tilbake. Den landflyktige er en ball som er slynget høyt opp i luften. Han henger der, fastfrosset i tiden, overført til et fotografi: uten mulighet for bevegelse, hengende ubehjelpelig over sin fødejord, venter han på det uunngåelige øyeblikket da fotografiet må sette seg i bevegelse, da jorden skal kreve sitt eget tilbake…»

Salman Rushdie er en altoppslukende skrivemester, i en usammenlignbar verdensklasse, hvor han råder ene og alene. Han er usedvanlig nøye med å utforske materie, en evne som er utviklet til stadig høyere og høyere nivå, helt fra «Midtnattsbarn», men særlig fra «Skam» opplever vi et verdensbilde med språkoppfinnelser som skaper Salman Rushdies eget språkunivers.

 


Publisert i Verdens Gang, 7. september 2022

Publisert 7. september 2022