BIRDING UTOPIA(S)

Klimakatastrofer eksploderer.
       Dystopiske fremtider henger igjen.
    Brudd og motstand oppstår.
         Utopia(s) blir designet – flere forestillinger
       om delte fremtider samarbeider.
I her-og-nå, for å komme fra her-til-der.

Denne kunstneriske forestillingen setter i gang utforskningen av sosiale muligheter og prosesser av ‘birding utopia(s)’ i vår tid. Fugletitting, i denne forestillingen, innebærer gjennomføringen av overskridelse av grenser for arter og kjønn, Sør-Nord-Øst-Vest, etnisitet og klasse, kropp og utover. Fugler krysser solen, land, vind, vann, markeder, via vinden eller i bur. De gir vinger til menneskelige overtredelser; former søvnløse drømmer. Fugler inspirerer til en lesning og utøvelse av troskap. Troskapen til de ‘naturlige’ grensene mellom menneske og fugl er rettet mot forestillingen av ‘sosial’ transformasjon. Kunstnere fremmer utopia(s) gjennom legemliggjorte refleksjoner. Ved å bruke tekstiler, inkonsekvente bevegelser og lydlandskap, gjenforteller de historier om fugl-menneske-transmigrasjoner mens de utfordrer grenser, muliggjør deres kryssing og opphold.    

Kuratert av akademiker og journalist Aheli Moitra, er dette et tverrfaglig samarbeid gjennom utforskning av kunstnere fra periferien av av det globale sør og nord. Billedkunstner og forfatter Parismita Singh presenterer et stedsspesifikt kunstverk som går i dialog med arbeidet til teaterkunstner Lapdiang Artimai Syiem, som forener kroppslig bevegelse med originale lydbilder og musikk av henholdsvis Dibakar Saha og Apkyrmenskhem Tangsong. Etter måneder med idéutveksling i det digitale rom, settes dette samarbeidet for første gang ut i livet i sin helhet gjennom en liveopptreden på Oslo Mela.   

Forestillingen binder samarbeidspartnerne sammen, som fugler med ulik fjærdrakt, i en iscenesettelse av muligheter i katastrofale tider. Glede, sinne, fortvilelse, håp og kamp skjærer gjennom hverandre i strevet for utopiske fremtider. Folketro som har gått i arv gjennom generasjoner, forteller om brudd i tiden og om menneskefugl-vesener som overskrider grenser og skaper forstyrrelser. To dikt av den khasiskeforfatteren og oversetteren Esther Syiem, «Who Rules the Roost?» og «Portentous Crowing», inspirerer fremføringen. Kunstnerne levendegjør handlingen sammen med gjenstander fra dagliglivet – et *jaiñkyrshah* (et allsidig sjal) og en *murha* (en lav stol).  

Kunstnere fra fugle-utopier befinner seg i periferien av geografi, kjønn, rase og klasse. Som et samarbeid bygger fremføringen deres på konkrete erfaringer og handlinger. I det globale sør utspiller klimakatastrofer seg i sanntid – flom, stormer, stigende havnivå, ulikhet, konflikter mellom arter og tilbakekomsten av folkemorderisk vold. I det globale nord ser vi oppvarmingen av Arktis, sviktende livsgrunnlag og diskriminering som ytterligere marginaliserer sårbare befolkningsgrupper. De to sfærene er vevd inn i hverandre. Overforbruk, tyveri og akkumulering – materielt og intellektuelt i det globale nord; utvinning og frarøvelse – smuldrende jord, smeltende kropper – i det globale sør. Kapitalen skjærer på tvers av sfærer gjennom finanskapital, utvinningsteknologi og undertrykkende lovgivning. Grenser er for de undertrykte – de høflige, tvungne forbrukerne av dystopien som produseres.  

Når kunst er motstand, som i dette eksemplet, må den kjempe for hvert skritt for å krysse disse grensene – for å møtes, utveksle ideer, megle, skrape sammen midler, komme overens, skaffe visum, bli avvist, reise fra landsbyen bak fjellet på den ene siden av planeten til den andre periferien av sivilisasjonen. Et slikt samarbeid innebærer en intens dedikasjon til utopi(er); utholdenheten til å flytte grenser for å veve dem inn i former som er relevante for vår tid. Det krever felles grunnlag og vennskap som kan skape felles grunnlag. Det trenger villige samarbeidspartnere i maktposisjoner. Det trenger et mottakelig publikum som tror på den (u)muligheten som presenteres. Det trenger kollektiv fremdrift – kunstneren sammen med publikum – for å snu vinden.  

Oslo Mela gir rammen for denne kunstforestillingen. Deres støtte drev ideene og handlingene som kreves for ‘birding utopia(s)’. I praksis blir Oslo Mela omformet, på samme måte som den omformer hvordan vi forestiller oss og opplever Oslo og Norge. Flere fjær forenes. Herfra reiser denne kunst- og forestillingen videre til for tiden ukjente destinasjoner. Gjennom flere former; til publikum som spenner fra gatene til biblioteker, gårder, universiteter og parlamenter. For alle som trenger å komme seg fra her til der i sin utforskning av konkrete transformasjoner.  

Gjennom handling og fantasi.
Satt i bevegelse. Som samarbeid.

---

Om kunstnerne

Parismita Singh. Foto: Nassif Ahmed

Parismita Singh (b. 1980) is a prominent Indian writer, artist, educator and graphic novelist based in Assam, Northeast India. She is widely recognized for her distinctive voice, weaving together the cultural, political, and everyday realities of the region. She works across genres, of fiction, non-fiction graphic reportage, comics, and multi-media art; and explores themes of identity, conflict, migration, memory, craft cultures and pedagogy.

Lapdiang Artimai Syiem. Foto: Kehsav Pariat

Lapdiang Artimai Syiem (b. 1988) is a theatre artist from Meghalaya, India. She received her training from the National School of Drama, New Delhi and the Commedia School, Copenhagen, specializing in physical theatre. Her practice draws from Khasi folklore and the oral narratives of her community, reinterpreting and adapting them into a contemporary context. Her work continues to challenge the realities around her matrilineal community, which has been influenced by various factors over the years, such as the rights and resistance of women, issues of extraction of resources and transcultural relationships.

Aheli Moitra. Foto: Liudmila Nikanorova

Aheli Moitra (b. 1984), an academic and journalist from India currently living in Tromsø, curated this art-performance. Her practice was built through reporting the news from the fields, forests, roads, town halls, churches, camps, festivals, checkpoints, schools, shops, hospitals and homes of Northeast India. Growing up in Delhi, Muscat and Mumbai, academic encounters in Nottingham, Kathmandu, Dimapur and Tromsø have also shaped her engagement with the conditions and practices of belonging, exclusion, oppression and resistance.

---